Samtalehuset

Samtalehuset er en interaktiv modell, hvor du kan lære mer om metoden motiverende intervju (MI), eller motiverende samtale som det også kalles. I den videre teksten brukes forkortelsen MI eller motiverende samtale. I samtalehuset vil du blant annet finne noen filmer som viser samtaler om rusmiddelbruk, med bruk av ulike kartleggingsverktøy, og kliniske eksempler på samtaleteknikker fra metoden.

Ved å bruke noen tips fra MI i samtalen, kan du bli en bedre samtalepartner. Har du som mål å bli en god MI samtalepartner, krever det grunnopplæring og mye praktisk trening.

MI-metoden består av fire prosesser: engasjere, fokusere, fremkalle og planlegge. Du finner mer informasjon om dette i samtalehuset og på Helsedirektoratet.

Klikk på punktene for å få mer informasjon

Klikk her for litteraturhenvisninger og anbefalte lenker

Planlegge

Litteraturhenvisninger og anbefalte lenker

Litteraturhenvisninger

  • Miller, W. R. & Rollnick, S. (2013). Motiverande samtal: Att hjälpa människor till förändring. Stockholm: Natur & kultur.

  • Barth, T., Børtveit, T. & Prescott, P. (2013). Motiverende intervju – samtaler om endring. Oslo: Gyldendal

  • Holm Ivarsson, B, Ortiz, L, Wirbing, P, Lunding, H. (2010). Motiverande samtal – praktisk handbok för socialt arbete med exempel från socialtjänst, beroendevård, ungdomsvård, försäkringskassa, arbetsförmedling. Stockholm: Gothia.

Anbefalte lenker

Planlegging av samtalen

Rådgiveren bør lage en plan for hva samtalen skal handle om ved å spørre hva som opptar personen. Her finnes det to teknikker som kan være nyttige - (1) meny og (2) agendasetting - både hver for seg og i kombinasjon.

Meny

Eksempel på meny.

Agendasetting

Det kan være nyttig å bli enige om tidsbruk for hvert tema. Det gir god forutsigbarhet og sikrer at man kommer gjennom alle temaene.

Vis respekt ved å følge agendaen! Skift over til neste tema slik dere har blitt enige om.

Planlegge

Planlegging er den siste prosessen. Når personen har et tydelig mål og sier at hun er klar til å gjøre endringen, er tiden inne for å lage en plan med mål og delmål som personen forplikter seg til.

Planen bør inneholde de tre viktigste grunnene til at personen ønsker å gjøre denne endringen. Planen bør beskrive hvilke ferdigheter som er tilgjengelig, og hvilke hindringer og forstyrrelser som kan oppstå. Avslutningsvis bør det komme frem hvilke personer og ressurser man eventuelt har behov for.

Klikk på lenken «Handlingsplan» for å se et eksempel på en slik plan.

Handlingsplan

Last ned handlingsplan her

Fremkalle

Denne prosessen innebærer å hente frem personens egen motivasjon til endring. Når man har kommet frem til målet, vil rådgiveren systematisk hente frem og forsterke personen egne tanker og ønsker om endring. Her er det viktig å la personen få uttale egne argumenter for endringen. I endringsarbeid vil det alltid dukke opp en tvil/usikkerhet (ambivalens) om det er behov for endring. Dette er et helt normalt skritt på veien til endring.

Ambivalensutforsking

Ambivalens er en tilstand hvor man opplever motstridende følelser til noe. Tilstanden vil være preget av skiftninger siden det dreier seg om motsetninger. Dette kan oppleves som indre spenning, og det blir dermed viktig å utforske ambivalensen for å komme videre i endringsprosessen. En ambivalensutforsking vil være nyttig for personen for å få oversikt over tanker og følelser hun har knyttet, til sin endring.

Matrise for ambivalesutforsking.
Kilde: Ivarsson, B. H. I. (2011). Motiverende intervju. Praktisk håndbok for helse og omsorgssektoren.

Gå gjennom rutene mot urviseren slik pilene viser. Begynn i rute 1 og avslutt med rute 4. På den måten avslutter vi med fokus på det positive ved en endring. Det kan være lurt å avslutte med en oppsummering og et påfølgende spørsmål. «Når du hører hva du har sagt om dette, hvilke tanker gjør du deg?»

Matrisen tilbyr en struktur som hjelper personen til å se og utforske ulike handlingsalternativer.

Skalering

En viktig oppgave for rådgiveren er å legge til rette for og utløse endringssnakk. Dette er utsagn som inneholder ønsker, grunner, behov for og evne til endring. Slike utsagn vil styrke endringsprosessen. Personen vil bli påvirket av sine egne ytringer.

Det er nyttig for rådgiveren å få en rask oppfatning av personens ønske om å foreta en endring og hvor stor tro hun har på å få den til.

Når man skal bruke skalering: Start med å be om lov som for eksempel «kan jeg få stille deg noen spørsmål om hvordan du ser på det å gjøre endringer»?

  • Hvor viktig er det for deg å gjøre endringen nå?...
    "På en skala fra 0 – 10, hvor viktig er det for deg å...?"

  • Hvis du skulle bestemme deg for å gjøre denne endringen - hvor stor tro har du på at du vil få det til?
    "På en skala fra 0 – 10, hvor sikker er du på...?"

  • Det tredje spørsmålet handler om hvor klar personen er til endring og er et mer overordna skalaspørsmål.
    "På en skala fra 0 – 10, hvor klar føler du deg akkurat nå til å gjøre endringen?"


  • Det er ofte nyttig å stille oppfølgingsspørsmål både nedover og oppover på skalaene:

  • Kan jeg få spørre...«Hva er det som gjør at du ikke velger et lavere tall?»
    Utforsk ved hjelp av kommunikasjonsferdighetene.

  • «Hva skal til for at du skulle kunne velge et høyere tall?»

Ved å stille disse oppfølgingsspørsmålene, skaffer rådgiveren seg et bilde av hvor personen befinner seg i endringsprosessen.

Endringsprosess

Fokus for samtalen bør tilpasses ut i fra hvor motivert personen er for endring. Det kan være fornuftig å spørre personen hvor klar hun er til å foreta endringen akkurat nå, på en skala fra 0 til 10.

Ikke klar

Diskutere fordeler og ulemper ved dagens situasjon. Prøv å forsterke ulempene og utforske fordeler ved en endring.

Usikker

Diskutere fordeler og ulemper med endring. La pasienten kjenne på ubehaget ved ambivalensen og gjennom det stimuleres til å ønske en endring.

Klar for endring

Hjelp personen å sette konkrete mål og planlegge innsatsen for å nå målene.

Fokusere

Når den gode relasjonen er på plass må rådgiveren og personen utforske og bli enige om hvilke tema(er) og mål som er aktuelle, og som blir fokus i samtalen videre. Av og til er fokus klart, mens andre ganger er det uklart og det er behov for å utforske mer. Personen har ofte flere temaer de er opptatt av og kanskje ønsker endring i forhold til.

I denne prosessen kan det brukes ulike strategier for å finne fokus, og det kan være å bruke en meny og/eller agendasetting.

Meny og agendasetting

Rådgiveren bør lage en plan for hva samtalen skal handle om ved å spørre hva som opptar personen. Her finnes det to teknikker som kan være nyttige - (1) meny og (2) agendasetting - både hver for seg og i kombinasjon.

Meny

Ved å bruke meny vil det gi en god oversikt over temaer personen er opptatt av. Når temaene er skrevet inn i sirklene, er det viktig at personen selv får bestemme hvilket av disse hun ønsker å starte med.

Eksempel på meny.
Kilde: Rollnick et al, 1999

Agendasetting

Når personen selv har prioritert i hvilken rekkefølge temaene skal ha i samtalen, kan det være nyttig å bli enige om tidsbruk for hvert tema. Det gir god forutsigbarhet og vil sikre at man kommer i gjennom alle temaene hvis det er ønskelig. Vis respekt ved å følge agendaen! Skift over til neste tema slik dere har blitt enige om.

Informasjonsutveksling / U-T-U

I endringsarbeid ønsker vi å gi informasjon på en slik måte at det blir viktigere for personen å foreta endringer. Vi tilbyr dermed informasjon i dialog, som for eksempel U-T-U.

Når rådgiveren har behov for å gi informasjon, inviterer hun til dialog om det hun ønsker.

  • Utforske hva personen allerede vet, kjenner til...?
    "Hva kjenner du til når det gjelder sammenheng mellom bruk av rusmidler og helse?"

    - Lytte og oppsummere.

  • Tilby informasjon
    «Er det ok for deg å få vite litt mer om dette...»? Her ber vi om lov til å gi informasjon. Se mer under punktet «Gi råd».

    - Kort, saklig og tilpasset til personen

  • Utforske hva personen tenker om dette...
    "Når du hører dette, hva tenker du om det?" «Hva innebærer dette for deg?»

    - Lytte og oppsummere.

Rådgiveren kan vite mye om hva som har hjulpet andre, men det er personen selv som vet best hva som passer for hun.

Gi råd

Som rådgiver er det fort gjort å gi råd uten å sjekke ut om personen faktisk ønsker det og har behov for det. Husk derfor alltid å be om tillatelse først.

I MI er det ulike former for tillatelse til å gi råd.

A: Personen gir tillatelse ved at hun selv spør om råd.

B: Rådgiveren spør om tillatelse til å gi råd.

  • «Det er noe som bekymrer meg her. Vil det være ok om jeg…?»
  • «Er det greit at jeg sier noe om hva andre personer har gjort og som har virket?»

Engasjere

MI-samtalen har forskjellig fokus og mål avhengig av hvilken situasjon personen befinner seg i. Den første prosessen er å engasjere. Det handler om å etablere en god relasjon. Viktig begreper er empati, menneskeverd, autonomi og sørge for likeverdig samarbeid mellom rådgiver og personen, hvor begge anses å være eksperter.

Vise empati

Rådgiveren viser tydelig at hun vil og forsøker å forstå personen, gjennom bruk av disse kommunikasjonsferdighetene: bekreftelser, åpne/lukkede spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer.

Utvikle diskrepans

Rådgiveren hjelper personen med å utforske om det finnes en forskjell på hva hun gjør i dag og hva hun burde gjøre; altså diskrepansen mellom dagens situasjon og ønsket fremtidig situasjon. Hensikten er å få personen til å utvikle følelsen av at alt ikke er som det burde og at noe bør endres.

«Det blir som regel mye drikking i helgene og det gjør at jeg ikke kommer meg ut på fisketur med familien, som jeg vet alle ville ha mye glede av».

Diskrepansen skaper en indre konflikt som kan være drivkraften i en mulig endring. Jo større diskrepans, desto større mulighet for endring.

Håndtere motstand

Rådgiveren prøver å møte motstand gjennom empatisk lytting, ved å gi støtte, reflektere, oppsummere og bekrefte det hun hører. Med dette viser rådgiveren at hun aksepterer hva personen sier, og forsøker å forstå det bakenforliggende budskapet.

Motstand er ikke et entydig begrep. Noe motstand kan personen ta med inn i samtalen og noe kan rådgiveren bringe med seg, eller det kan skapes i relasjonen mellom rådgiveren og personen. Det er viktig å finne ut hva denne motstanden handler om, og det er rådgiverens ansvar å håndtere motstanden.

Rådgiveren må unngå korrigeringsrefleksen, en naturlig tendens til å forsøke å korrigere ut fra det man selv synes er rett eller galt, ved for eksempel å fortelle personen hva som bør gjøres. Dette kan også kalles omsorgsrefleks – fordi man vil den andre sitt beste.

Unngå argumentering

Rådgiveren bør ikke forsøke å overbevise eller overtale personen om det hun selv mener er rett. Unngå derfor utsagn som «Jeg synes du burde...», «Ja, men...» og «Du må...». Hvis du argumenterer, vil motstanden øke og dermed reduseres sannsynligheten for endring.

Dersom personen ønsker råd eller forslag, kan rådgiveren tilby det. Husk å be om tillatelse.

Støtte mestring

Når rådgiveren viser at hun har tro på personens evne til å endre seg, styrkes personens tiltro til seg selv og egne evner. Rådgiveren må støtte og forsterke personens sterke sider, og samtidig vise optimisme og gi håp. Slik kan rådgiveren styrke og underbygge personens tiltro til egen mestring.

Forsøk derfor å finne noe du kan gi ros for. Selv små ting kan ha stor betydning for personen. «Så fint at du har kommet i dag...»

Kommunikasjonsferdigheter

I MI er de grunnleggende kommunikasjonsferdighetene helt sentrale. Disse består av å bekrefte personen, stille åpne/lukkede spørsmål, reflektere tilbake det personen sier og oppsummere. Dette fremmer empatisk lytting. MI bygger på klientsentrert kommunikasjon som tar utgangspunkt i personens perspektiv, der oppmerksomheten rettes mot personens forståelse av seg selv, sine problemer og muligheter.

Åpne spørsmål/Lukkede spørsmål

MI er en metode som setter personen i sentrum. Rådgiveren blir mer personsentrert ved blant annet å stille åpne spørsmål. Åpne spørsmål har ikke et gitt svar, men inviterer til at personen utdyper sine opplevelser, tanker, synspunkter også videre.

Ved at rådgiveren bruker flere åpne spørsmål, bidrar hun til en bedre samtale. Åpne spørsmål innledes med spørreord som: «Hvordan», «Hva», og «På hvilken måte».

"Hvis du skulle foreta en forandring, hva kunne du i så fall gjøre?"

Du kan også invitere personen til å utdype sin situasjon med å bruke begreper som «vil du fortelle mer..».

Ved at rådgiveren bruker lukkede spørsmål gir det personen avgrensede svarmuligheter som ja, nei og vet ikke. Lukkede spørsmål starter som regel med verb – har, vil, skal, kan også videre.

"Ønsker du å foreta en forandring?"

Bekreftelser

Rådgiveren viser at hun ser og setter pris på personen, ved å være bekreftende og støttende. Dette vil bidra til å skape tillit og en god relasjon. Når rådgiver formidler tro på personen, så styrkes motivasjonen til å gjøre endringer i livet.

Det kan gjøres i form av komplimenter og uttalelser som underbygger forståelse, og verdsetter en god side eller egenskap hos personen.

«Det var et godt forslag.»

Refleksjoner

Refleksjoner betyr at rådgiveren gir tilbake, eller speiler tilbake, hva hun har hørt og oppfattet av det personen har sagt. Det finnes ulike typer refleksjoner:

Enkel refleksjon

Rådgiveren kan speile tilbake eksakt det personen sier, eller bruke andre ord med samme betydning. Begge disse nivåene kalles for enkel refleksjon.

P«Jeg er bekymret for barna mine»
R«Du er bekymret» (papegøye)
R«Du er urolig for barna» (omformulering)


Kompleks refleksjon

En kompleks refleksjon er når rådgiveren forsøker å fange opp det personen egentlig sier. Rådgiveren gjør en kvalifisert gjetning om hva som ligger bak. Komplekse refleksjoner kan gjenspeile den underliggende meningen eller følelsen i det personen sier.

P«Jeg vet ikke, men jeg tror ikke jeg drakk mens ungene var tilstede»
R«Du ønsker ikke at barna skal se deg beruset»

Ved å reflektere kan en rådgiver hjelpe en person til å utdype sin opplevelse og forståelse av seg selv, sin situasjon og sine handlinger. Når en person får høre hva hun har sagt, gir det ofte ny innsikt. En rådgiver som bruker mye refleksjon, oppleves som empatisk, og refleksjonen bidrar til å bygge en god relasjon.


Dobbeltsidig refleksjon

Rådgiveren kan møte ambivalente ytringer med refleksjoner som gir begge sider av saken oppmerksomhet og gyldighet. Dobbeltsidig refleksjon er spesielt nyttig når personen er ambivalent eller tvetydig i sine uttalelser. I MI skal rådgiveren bruke «og» eller «samtidig», istedenfor «men» når hun redegjør for to sider av ambivalensen. På den måten likestilles de motstridende følelsene.

P«Jeg ønsker å begynne og trene, men synes det er godt å slenge meg ned på sofaen etter jobb»
R«Du synes det er godt å slappe av på sofaen etter jobb, samtidig som du ønsker å komme i bedre form»

Oppsummeringer

I oppsummeringer velger rådgiveren ut det mest vesentlige av det personen har sagt i samtalen. Oppsummeringer viser at rådgiveren har lyttet og forstått personens situasjon. Dette fører ofte til at personen vil fortsette å fortelle. Samtidig gir det personen en mulighet til å korrigere det bildet oppsummeringen gir. Det at personen får høre hva hun selv har sagt, vil forsterke hennes forståelse av problemet.

For å drive samtalen fremover vil rådgiveren sammenfatte personens egne argumenter for endring.

Oppsummeringer fungerer også fint når rådgiveren ikke vet hvor hun skal gå videre, for eksempel når personen stopper helt opp eller uttrykker mye motstand. Oppsummeringer kan være en god måte både å starte og avslutte en MI-samtale på.

Oppsummeringer kan innledes med: «Du nevner....», «Det vi nå har snakket om….» og «Du sier....»

R: «Du har nevnt flere ting i livet ditt som må til for å få til en endring, blant annet ønsker du å ….»